Stiftelsesadvokat
Stiftelser er selveide institusjoner uten medlemmer. Samlet bokført egenkapital i norske stiftelser er ca. 140 milliarder kroner. Det er ca.7000 stiftelser i Norge hvorav ca. 6000 er alminnelige stiftelser og ca. 1000 er næringsdrivende
Det er styret som er stiftelsens øverste organ. Styrearbeidet i stiftelser skiller seg ut på viktige punkter fra styrearbeid i selskaper og foreninger. Kravene som stilles til
styrets forvaltning av stiftelser har blitt betydelig skjerpet og stiftelser har fått økt offentlig oppmerksomhet.
Både kravene til kapitalforvaltning og formålsrealisering kreves administrative ferdigheter og juridisk innsikt.
Spisskompetanse på stiftelser
Vi er blant landets fremste eksperter på stiftelser og deres rettsforhold og kan bl.a. tilby:
- Hjelp med opprettelse og registrering av stiftelser
- Vedtektsendringer, herunder fusjoner, fisjoner og omdanninger til opphør
- Utredelse av skatte- og avgiftsmessige forhold
- Juridisk bistand overfor offentlige myndigheter
- Compliance
- Partsrepresentant i saker for domstolene
- Seminarer og foredragsvirksomhet
Lang erfaring med stiftelser
Advokat Henning Brath har sin bakgrunn fra Justisdepartementet, der han bl.a. var departementets observatør i Stiftelseslovutvalget og deltok i arbeidet med lovproposisjonen da den ble forberedt for Stortinget. Han var en sentral aktør ved opprettelsen av Stiftelsestilsynet og utøvelsen av departementets rolle som klageinstans for Tilsynets avgjørelser. Han har en rekke verv som styreleder i stiftelser.
Advokat Henning Brath MNA er partner i Advokatfirmaet KPU som kan tilby juridisk bistand av ypperste kvalitet innen et bredt spekter av tjenester overfor både privatpersoner, organisasjoner og næringslivet.
Les mer: "Nyttig om styrearbeid i stiftelser"(pdf).
Les mer på stiftelsestilsynets nettsider
Oversikt over alle registrerte stiftelser finner du i stiftelsesregisteret.
De viktigste rettskildene om stiftelsers rettsforhold
- Lov 15.06.2001 nr 59
- Ot.prp. nr 15 (2000-2001)
- NOU 1998:7
- Justisdepartementets forskrift 21.12.2004 nr.1793
Kort om stiftelsesbegrepet
En stiftelse er formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon blir stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål. Formålet kan være av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig eller økonomisk art.
En rettsdanning som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er omtalt som legat, institusjon, fond eller annet. Selv om det ikke går fram av stiftelsesloven, gjelder i tillegg et vilkår om at stiftelsen må vare en tilstrekkelig varighet. Kjernen i stiftelsesbegrepet - det som skiller stiftelser fra andre rettsdanninger - er at formuen må være stilt selvstendig til rådighet for formålet (selvstendighetskriteriet).
Alle stiftelser skal ha et styre og styret skal være stiftelses øverste organ. Styrets viktigste funksjoner er å sørge for at stiftelsens formål ivaretas og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Videre skal styret påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Det stilles ganske strenge krav til internkontrollsystemer for stiftelser.
Siden stiftelser er eierløse, er det ingen utenforstående som i kraft av eierposisjon kan gjøre hverken organisatoriske eller andre rettigheter gjeldende i stiftelsen. Det gjelder både opprettere, destinatarer, medkontrahenter og stiftelsens egne organer. En konsekvens av dette er at det ikke eksisterer noen generalforsamling som i selskapene, der eierne kan føre en aktiv kontroll med styrets forvaltning.
En stiftelse har heller ikke medlemmer med demokratiske og organisatoriske rettigheter slik foreningene har, og der medlemmene gjennom årsmøte kan føre en aktiv medlemskontroll med styrets forvaltning av foreningen. Av selvstendighetskravet følger også at oppretterne har gitt fra seg rådigheten over formuesverdien som er overført til stiftelsen.
Det kan ikke gjøres utdelinger til oppretteren, til oppretteren sine nærstående, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har avgjørende innflytelse. Dersom det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gjøre unntak fra dette utdelingsforbudet.