Selskaper, stiftelser, foreninger og forbund

Hva Advokatfirmaet Brath kan bidra med

De fleste virksomheter i Norge drives i form av selskaper, stiftelser eller foreninger. Selskapsrett, stiftelsesrett og foreningsrett er helt sentrale og prioriterte verktøy, da disse organisasjonene utgjør tyngdepunktet av Advokatfirmaet Braths klienter.
Vår rådgivning er preget av spisskompetanse, tett oppfølging, praktisk tilnærming og en helhetlig forståelse av klientenes behov.

Hos Advokatfirmaet Brath legger vi stor vekt på å forstå virksomheten og dens behov. Det er avgjørende for å kunne gi praktiske, klare og riktige råd. Vi ønsker å være både en juridisk og strategisk samarbeidspartner. Rådene våre skal være tilpasset virksomhetens formålsrealisering og økonomiske målsettinger.

Vi bistår på alle trinn i rettsdannelsenes livssyklus bl.a. ved:

• Valg av organisasjonsform
• Opprettelse og registrering, herunder utarbeidelse av stiftelsesgrunnlag, vedtekter og aksjonæravtaler
• Tolkningsuttalelser
• Vedtektsendringer, fradelinger og sammenslåinger
• Kapitalforhøyelser og kapitalnedsettelser
• Styreansvar
• Opphør og avvikling
• Utarbeidelse av styringsdokumenter som f. eks styreinstrukser
• Løpende veiledning og råd om ledelse og kontroll av virksomheten og om juridiske krav og etiske standarder slik at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk (corporate governance).

Våre bidrag til utarbeidelsen av rutiner og prinsipper for god virksomhetsstyring og ledelse, vil bygge opp under tilliten til virksomheten og dens omdømme samt til styret, administrasjon og øvrige organer.

God virksomhetsstyring forutsetter god rolleforståelse mellom eiere, styret, daglig leder og andre i virksomheten. Klarhet om plikter og overholdelse av ansvar er sentralt. Advokatfirmaet Brath kan bidra slik at man vet hvem som har ansvar for hva og hvordan man forvalter dette ansvaret på en forsvarlig måte.

Kort om selskaper, stiftelser og foreninger – likheter og ulikheter

Skal du drive næringsvirksomhet, er en av selskapsformene den vanligste måten organisere virksomheten på.

Er formålet med virksomheten av humanitær, ideell, sosial eller lignende art, vil normalt en stiftelse eller forening være den organisasjonsformen som velges.

Selskaper kan imidlertid ha ideelle formål, og stiftelser og foreningen kan ha næringsvirksomhet som formål eller drive næringsvirksomhet for å realisere et ideelt formål.

Vår erfaring er at man forstår den enkelte organisasjonsformenes karaktertrekk best ved å sammenligne likheter og ulikheter med de andre organisasjonsformene:

Selskaper

Selskaper er i likhet med stiftelser og foreninger egne rettssubjekter og egne juridiske personer. Det betyr at selskapene som sådan kan ha rettigheter og forpliktelser på lik linje med fysiske personer. De kan også som sådan saksøke og de kan saksøkes.

Selskaper er i motsetning til stiftelser og foreninger eiet at selskapsdeltakerne i felleskap gjennom selskapsandeler/ aksjer og som utøver eierrådigheten gjennom selskapsmøte /generalforsamlingen. Selskapsandelene/ aksjene gir som hovedregel deltakerne rett til en andel av selskapets formue og overskudd. Eiernes ansvar for selskapets økonomiske forpliktelser varierer imidlertid med de ulike selskapsformene.

Et selskap hefter som juridisk person for selskapets forpliktelser og kan dømmes til å oppfylle dem. I noen selskaper hefter også deltakerne for selskapets gjeldsforpliktelser. Dette er situasjon en i ansvarlige selskaper med ubegrenset deltakeransvar (ANS), selskaper med delt deltakeransvar (DA), for komplementarens vedkommende i kommandittselskaper (KS) og for hovedmannens vedkommende i indre selskap.

I andre selskaper hefter ikke deltakerne for selskapets pengeforpliktelser. Dette er situasjonen i aksjeselskaper (AS og ASA), samvirkeforetak (BA), for kommanditistens vedkommende i kommandittselskaper (KS) og for stille deltakere i indre selskap. I AS, ASA og KS må deltakerne som ikke hefter for selskapets pengeforpliktelser gjøre et innskudd til selskapets egenkapital. Det er formen på deltakeransvaret som bestemmer hva slags selskap man står overfor.

Selskaper er med få unntak lovregulerte. For ansvarlige selskaper med ubegrenset deltakeransvar og kommandittselskaper gjelder selskapsloven av 1985. For AS gjelder aksjeloven av 1997 og allmennaksjeloven av 1997.  

Stiftelser

• En stiftelse kjennetegnes ved disse grunnleggende karaktertrekkene:
• Det må foreligge en formuesverdi.
• Det må foreligge en rettslig disposisjon (testament, gave mv.)
• Den rettslige disposisjonen må stille formuesverdien selvstendig til rådighet for
• Et bestemt formål
• Rettsdannelsen må ha en viss varighet.

Stiftelser er egne rettssubjekter og juridiske personer. På samme måte som fysiske personer kan de ha rettigheter og plikter. Et sentralt karaktertrekk ved stiftelsene er at de er selveiende. Ingen utenforstående kan gjøre noen eierbeføyelser gjeldende hverken i forhold til stiftelsens kapital eller forvaltning. Det er ingen andre enn stiftelsen selv som har rett utbytte eller andel av stiftelsens overskudd.  Det er heller ingen andre enn stiftelsen selv som svarer for stiftelsens gjeld.  

I stiftelser finner man heller ikke medlemmer som kan gjøre demokratiske rettigheter gjeldende. I stiftelser er styret øverste og ofte eneste organ.

Det er gitt en samlet lovgivning for stiftelser gjennom stiftelsesloven av 2001. Styret skal forvalte stiftelsen i samsvar med stiftelsesloven, stiftelsens vedtekter. Respekt for oppretterens vilje slik den framgår av bl.a. stiftelsesgrunnlaget og stiftelsens vedtekter, er et alminnelig stiftelsesrettslig prinsipp. Endring av stiftelsens vedtekter krever godkjennelse fra Stiftelsestilsynet etter omdanningsreglene i stiftelsesloven kapittel 6. Det følger av stiftelsesloven at alle stiftelser skal registreres i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister og at de underlagt Stiftelsestilsynets tilsyns- og kontrollfunksjoner slik de framgår av loven.

Foreninger  

Foreninger er i likhet med stiftelser selveiende institusjoner, egne rettssubjekter og egne juridiske personer. Foreninger har, imidlertid i motsetning til stiftelser, medlemmer som kan delta i foreningens aktiviteter eller aktivitetstilbud. Siden foreninger er selveiende, kan imidlertid hverken foreningens medlemmer eller andre utøve noen eierbeføyelser til foreningens kapital. Hverken medlemmene eller andre hefter for foreningens gjeld.

Årsmøtet er øverste organ i foreninger og utgjøres av foreningens medlemmer. På årsmøtet kan medlemmene komme med forslag til agenda, avgi stemmer og la seg velge til verv i styret eller andre organer. Der beslutter medlemmene hvordan foreningen skal forvaltes, der besluttes eventuelle vedtektsendringer og der fastsettes eventuelle instrukser til styret.

Det er foreløpig ikke gitt noen egen samlet lov om foreninger. En utredning med utkast til lov om foreninger ble gitt til Nærigs- og fiskeridepartementet i 2021, men den har ikke munnet ut i noen lov eller lovproposisjon. Foreninger er ikke underlagt noen egen offentlig tilsynsmyndighet slik stiftelsene er.

Forbund

Et forbund er normalt en landsdekkende sammenslutning av foreninger eller stiftelser i en felles organisatorisk enhet. Eksempler er LO, NHO, Norskes Idrettsforbund, og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Forbund omtales gjerne som paraplyorganisasjoner og mange har gjennomgående vedtekter som medlemsorganisasjonene må slutte seg til. Forholdet mellom de enkelte medlemsorganisasjonenes autonomi og forbundets behov for å opptre samlet skaper en del særlige rettsspørsmål.